Development of an advisory system that supports good animal welfare in organic production in Norway

Organic agriculture wishes to emphasise animal welfare, and aims to be at the forefront with regard to promoting the welfare of farm animals. It is therefore important to increase the expertise in the field of animal welfare in organic farming systems among veterinarians, advisers and farmers. An advisory service that includes on-farm assessment of animal welfare will contribute to securing a high level of animal welfare in organic production. To meet the need for information and expertise, an advisory and development project ”Good animal welfare in organic dairy farming” started in May 2003 and will last until the end of 2005. The project’s main goal is to develop and establish a permanent advisory service aimed at securing a high level of animal health and welfare in organic dairy farming

Cation-anion balance in organic silage in relation to prevention of milk fever

Studies of organic farms in Norway have documented that cows in organic herds are less prone to milk fever compared to the overall average incidence of milk fever in Norway. Milk fever occurs most frequently in high-yielding cows, fat cows and older cows. On average, cows on organic farms are lower yielding, but also older. Dry cow diets relatively high in the anion chloride (Cl–) and low in the cations potassium (K+) and sodium (Na+) can prevent milk fever. In organic farming no inorganic fertilisers are used. This may result in low content of K in the plants and with that a low content of K in the fodder. Often there also is greater diversity of plants (clover, herbs, “weeds”) in an organic meadow than in a conventional meadow. Plants vary in their uptake of different elements. One can therefore expect a different composition of minerals in organically produced fodder compared to fodder from conventionally managed fields. Therefore, the mineral content in fodder from eight organic farms and eight conventional control farms was examined to see if low frequency of milk fever is connected to the cation-anion balance (CAB) in the fodder. Seven cows were selected from each farm. Fodder given to the cows in the dry period was analysed for Na, K and Cl, and the botanical composition of the roughage were determined. The cows’ urinary pH was measured during the dry period, using pH-papers. The fodder was also analysed for other minerals (Ca, Mg, P, Mn, Fe, Cu, Zn and Mo) to get a broader picture of the ration. The cows’ body condition scores in the dry period were measured. The mean CAB in both the organic and conventional fodder was 366 mEq kg-1 DM, and the cows’ urinary pH was around 8.5. Based on results from this project we cannot see any connection between the lower frequency of milk fever in organic milk production and CAB in organic fodder. Not unexpectedly, the organic fodder contained more Ca and Mg. There was no difference in content of Fe, Cl, Na, K, P, Mn, Zn and Cu. Several fodder samples had more then 2% K of DM. The Ca/P ratio was high, together with a relatively low content of P. Both high K content and high Ca/P ratio together with low P content are connected to increasing risk for milk fever. The results from the mineral analysis of the fodder samples indicate an unfavourable mineral composition regarding milk fever in both conventionally and organically produced fodder

Vurdering av regel om diing i tre dagar

Bakgrunnen for denne vurderinga er spørsmålstillinga i Høringsnotat fra Mattilsynet datert 26.3.2010 – Forslag til nye regler om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter: ”Bør kravet om at kalven skal kunne die fra mora minst tre dager etter fødselen videreføres, jf. §15 i forslaget til ny forskrift? Hvis ikke, bør det stilles andre krav til forhold rundt behandling av kalver og diing?”. Vurderinga er gjennomført på oppdrag frå Regelverksutvalget for økologisk produksjon, som ønska ei grundig vurdering av fordelar og ulemper knyta til §15 i samband med høringa. Vurderinga er basert på litteratur om temaet og svar frå spørjeundersøking om diing som vart sendt vinteren 2009/2010 til alle økologiske mjølkeprodusentar. Spørjeundersøkinga var knyta til eit kunnskapsutviklingsprosjekt ved Bioforsk Økologisk og Ku-kalv-prosjektet leia av Veterinærinstituttet, finansiert av MATFONDAVTALEN. Ved å la kalven få die morkua tilfredstiller ein dyra sin naturlege åtferd, noko som er ein viktig del av dyras velferd i eit økologisk driftsopplegg. Det kan sjå ut som om kalvar som har dia blir meir robuste kviger som tilpasser seg lettare i ei gruppe også etter fråvenning. Mange studiar viser at tilveksten til kalvar aukar ved diing samanlikna med bøttefôring, og særleg ved diing over lenger tid. Det er også sett at mjølka kalven dier er feitare og har høgare innhald av omsetteleg energi. Det er fleire positive helsegevinstar for kalven knyta til å gå saman med morkua, samtidig som ein skal vere forsiktig med diing dersom ein har ein smittsam sjukdom eller bakterieinfeksjon i besetninga. Diing vil også vere ein naturleg måte å tildele mjølk på, både i tal måltid og ved at dei får suge i seg mjølka over lengre tid. Diing vil kunne gi auka total mjølkeproduksjon, og vil kunne gi betre jurhelse. Det er tydeleg at fråskiljing av kalven ved tre dagar eller seinare er stressande for både morku og kalven. I tillegg er det ei utfordring i mange fjøs å få plass til at ku og kalv skal gå saman dei første dagane, særleg om ein har båsfjøs og konsentrert kalving. Fri tilgang til mjølk til kalvar har vore forbunde med lågt opptak av grovfôr og kraftfôr, og dermed dårlegare utvikling av vomma. Det ser derimot ikkje ut til at diing gir dårlegare utvikling av vomma til kalven. Når kalven får råmjølk berre ved å die mora er det ein risiko for at kalven får i seg for lite råmjølk, og dermed blir lettare sjuke. Ved å gi kalven ein ekstra dose råmjølk i tillegg til diing i løpet av dei første timane, eller ha nøye oppfølging på anna måte, vil ein sikre at kalven får i seg nok råmjølk og kalvane vil kunne halde seg sunne og friske. Det er ein del utfordringar ved å praktisere diing, men mange av utfordringane kan ein møte ved praktisk tilrettelegging. Den største utfordringa ser ut til å være stress ved fråskiljinga av ku og kalv. Det er derfor viktig at det blir sett på gode metodar for å redusere stressnivået til både ku og kalv, noko som mellom anna forskingsprosjektet ”Developing robust and economically viable models for cow-calf suckling in organic dairy systems, fulfilling high standards for animal health, welfare and ethics” (Ku-kalv-prosjektet), leia av Veterinærinstituttet, skal jobbe med. Vurderinga konkluderer med at kravet om diing bør vidareførast. Ein bør derimot vurdere krav om ekstra tilførsel av råmjølk rett etter fødsel i tillegg til diing, for å sikre at kalven får tatt opp nok av dei viktige immunstoffa som særleg er i den første råmjølka. Når ein etter kvart får resultat frå Ku-kalv-prosjektet bør ein vurdere om det er forskingsresultat som tilseier at regelen om tre dagars diing bør takast opp til vurdering igjen, og om ein bør sette krav knyta til fråskiljinga mellom ku og kalv

Welfare assessment as part of welfare planning in organic calf production

Animalwelfare is regarded as a basic parameter in organic beef– and milk production. It is important to focus on good animal welfare at all levels, also including calves. Experiences from former projects show that calf welfare often represents a problem in organic and conventional farms, depending on the farmer’s priorities, attitudes and knowledge. A CORE Organic project “Minimizing medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning” (ANIPLAN) was initiated in 2008 and is a collaboration between seven European countries, including Norway. The aim of the Norwegian project group, lead by the Norwegian Veterinary Institute, was to develop a calf welfare assessment system, suitable for welfare advising and planning in organic milk production farms. The system focuses on animal based parameters, management, individual clinical score, colostrum intake and feeding system

Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig!

Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til å være best. Det som har vist seg å være viktigst er dimensjoneringen og utformingen av selve fjøset, i tillegg til et bra management og et godt forhold mellom mennesker og dyr

Vurdering av metoder for økologisk produksjon av storfekjøtt. Fordeler og ulemper ved ulike produksjonssystemer for økologisk storfekjøtt.

På oppdrag fra Relelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) har Bioforsk utført en vurdering av fordeler og ulemper knyttet til luftekravet for okser i økologisk produksjon, samt en utredning av mulige løsninger for lufting av okser. I tillegg er det utført en vudering av alternative metoder for produksjon av økologisk storfekjøtt, for eksempel produksjon av kastrat-, kvige- og kalvekjøtt. Økologisk produksjon av storfekjøtt er vurdert med bakgrunn i kravet om lufting av okser. Regelverket for økologisk produksjon(EU-reg. 2091/92) sier at "(...) okser skal ha tilgang til beiter eller luftegårder. Okser over ett år gamle kan holdes i et husdyrrom med fri adgang til en luftegård hele året, i stedet for å gå på beite i sommerperioden." Nytt regelverk som vil bli gjeldende i løpet av 2011 (EU-reg 834/2007 og 889/2008) vil mest sannsynlig ha samme ordlyd. Tilgang på luftegård/større plass er positivt for helse og velferd hos storfe, og det finnes flere alternative og gode måter å oppstalle okser på som både tilfredsstiller dyrenes krav til lufting og mulighet for naturlig atferd, uten at det går på bekostning av produksjon og sikkerhet. Beitebasert kjøttproduksjon på kastrater, kviger og kalver kan være gode alternativer til kjøttproduksjon på okser. Slike produksjoner gir mulighet for å produsere kjøtt av god kvalitet på en bærekraftig måte samtidig som en hindrer gjengroing av kulturlandskapet. Hovedtanken bak økologisk kjøttproduksjon på storfe må være at produksjonen tar hensyn til det økologiske regelverket og IFOAM sine økologiske prinsipper. Produksjonen skal være miljøvennlig, tilpasset naturens kretsløp og økologiske balanse, samt ha fokus på god dyrevelferd. Hvilken produksjonsform den enkelte kjøttprodusenten velger avhenger av hva slags ressurser den enkelte produsent/gårdsbruk har tilgang på. Det er viktig at rådgivningstjenesten har oversikt over de alternative produksjonsformene og kommer med de riktige rådene for den enkelte besetningen

Utprøving av NoFence elektronisk gjerde i forhold til dyrevelferd - Prototype 1

Denne rapporten er frå dei første kontrollerte utprøvingane på dyr av NoFence elektroniske gjerdesystem, prototype1, utvikla av Oscar Hovde Berntsen. NoFence er eit elektronisk gjerdesystem som skal fungere som eit usynleg gjerde ved at dyra får ei korrigering ved kryssing av ei satt grense. Grensa blir satt ved bruk av GPS-signal. Når dyra nærmar seg den usynlege grensa vil dei få eit lydsignal som varsel, som aukar i styrke proporsjonalt med kalkulert avstand frå grensa, før dei til slutt vil få eit straumstøyt om dei ikkje snur. NoFence-prototype1 vart prøvd ut på seks villsauer, seks geiter og tre fjordårslam av rase Norsk kvit og krysning spæl/trøndersau, i løpet av beitesesongen 2010 og 2011. Utprøvinga viste at både sau og geit kan lære systemet med å snu på lyd utan å få straumstøyt. Det trengs derimot gode GPS-forhold ved opplæring av NoFence-systemet. Det var individuell forskjell hos både sau og geit i kor sterk reaksjonen var på straumstøyt, og det såg ut til at ulike individ opplevde ubehaget frå straumstøytet ulikt. Det var viktig for både sau og geit å følgje flokken, og om eitt dyr gikk ut trossa dei andre ubehaget ved straumstøyt og følgde etter. NoFence-prototype1 såg heller ikkje ut til å halde dyra inne om dei hadde stor motivasjon til å gå ut av beitet. Geita såg ut til å stresse meir ved bruk av NoFence, enn ved normalåtferd og ved tilvenning av systemet mot fysisk gjerde. Det er derimot usikkert om mykje handtering og vêrforhold kan ha virka inn. Det såg ikkje ut til at sauene stressa ved bruk av NoFence, men det trengs vidare utprøving i forhold til stress over lengre tid både hos sau og geit. NoFence-systemet må utviklast vidare da prototype1 ikkje var driftssikker nok. Til sist i rapporten er det sett opp planer for vidare utbetring og utvikling av klave, og vidare utprøving i forhold til dyras velferd

Slik vil kalven ha det Del 2

Erfaringar viser at det er alt for vanleg å sjå bort frå kalven ved planlegging av mjølkeproduksjonsfjøs. Denne artikkelen bygger vidare på artikkelen i Buskap nummer 8 i 2008 "Slik vil kalven ha det". Den artikkelen hadde fokus på kva som er naturleg åtferd hos kalvar, og korleis dei minsta kalvane som går med kua vil ha det. Denne artikkelen tar for seg kalvane etter at dei er skilt frå kua

Velferdsplanlegging i økologisk mjølkeproduksjon

Eit treårig europeisk prosjekt ”Minimising medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning” (ANIPLAN) har sett på om aktiv og vel planlagt forbetring av husdyras helse og velferd og sjukdomsførebygging kan vere effektivt for å minimere bruken av medisinar i økologiske mjølkekubesetningar. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom elleve institusjonar i sju land og var finansiert av forskingsråda i dei respektive landa via ERA-nettet CORE Organic I. Prosjektet hadde ulike tilnærmingsmåtar for å gjennomføre velferdsplanlegging på økologiske mjølkeproduksjonsbruk, med ulike kombinasjonar av rådgiving, ”fjøsskular” og velferdsvurdering. Prosjektet har utvikla eit sett felles planleggingsprinsipp basert på evaluering av tidligare erfaringar og erfaringar i prosjektet. I artikkelen blir det sett nærmare på dei ulike prinsippa for velferdsplanlegging og foreløpige resultat blir presentert. Utprøvinga av prinsippa for helse og velferdsplanlegging på økologiske mjølkeproduksjonsbruk har vist at prinsippa kan fungere på tvers av landegrenser og produksjonsmåtar. Prinsippa vil også lett kunne tilpassast konvensjonell produksjon. I tillegg er prinsippa for velferdsplanlegging ein pedagogisk måte å jobbe på som kan være aktuell også i andre fagområde

Velferdsplanlegging i økologisk kalvehold

For å bedre kalvens velferd i økologiske melkebesetninger er det utarbeidet et system for velferdsplanlegging på besetningsnivå retta mot kalv. Dette prøves nå ut på økologiske melkeproduksjonsbruk. Opplegget innebærer en vurdering av status for kalvevelferd i besetningen, en tiltaksplan for de viktigste forbedringer, og oppfølging med evaluering